wordify
bokmålsordboka
torg
SUBSTANTIV
Norrønt torg, kanskje av, gammelrussisk ‘markedsplass’
Stor, åpen plass i en by
Gå på torget for å handle
Blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg
Ledig på torget
Ikke være opptatt eller engasjert, ofte: være ugift (og uforlovet)
Føre til torgs
Gjøre kjent
torgbod, torgbu
SUBSTANTIV
torgdag
SUBSTANTIV
Dag da det er torghandel
nynorskordboka
torg
SUBSTANTIV
Norrønt torg, frå gammalrussisk ‘marknadsplass’
(stor) open plass i tettstad (der varer blir frambodne til sals)
Grønsaktorg
Gå, møtast, selje egga på torget
torgdag
SUBSTANTIV
Dag da det er torghandel
torghandel
SUBSTANTIV
Handel som går føre seg på torg (direkte frå produsent til forbrukar)
torgkone
SUBSTANTIV
Kvinne som driv torgsal