wordify
bokmålsordboka
tommel
SUBSTANTIV
Av norrønt þumall i sammensetning
tommelfinger
Vende tommelen ned for
Ikke godkjenne, uttrykke misnøye med (noe, noen)
Reise på tommelen
Haike
tommelfinger
SUBSTANTIV
Toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep
Ha ti tommelfingrer
Være svært klosset
tommelfingerregel
SUBSTANTIV
Lettfattelig huskeregel
tommeltott
SUBSTANTIV
Av norrønt tuttr ‘stubb, stabbe’
tommelfinger
nynorskordboka
tommel
SUBSTANTIV
Av norrønt þumal-
tommelfinger
Vende tommelen opp
Godkjenne (noko)
Reise på tommelen
Haike
tommelfinger
SUBSTANTIV
Norrønt þumal(s)fingr
Toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep)
Slå tommelfingeren med hamaren
Ha ti tommelfingrar
Vere svært klossete
tommelfingerregel
SUBSTANTIV
Omtrentleg, lettfatteleg regel som er lett å hugse
tommeliten
SUBSTANTIV
I eventyr: bitte liten gut eller mann
gjerdesmett