bokmålsordboka
toll, tolle
SUBSTANTIV
Norrønt þollr ‘tre, knagg’
åretoll
tollegang
SUBSTANTIV
Rommet mellom tollepinnene (i en robåt)
tollekniv, tollkniv
SUBSTANTIV
Norrønt tǫlguknífr, av telgja ‘telgje’
Slirekniv til telging
tollepinne
SUBSTANTIV
Pinne som en åre hviler mot under roing
nynorskordboka
toll, tolle
SUBSTANTIV
Norrønt þollr ‘knagg’
tolle
VERB
Norrønt tolla
Fortolle, betale toll
tollegang, tollgang
SUBSTANTIV
Av toll
Rom mellom to tollepinnar
tollekniv, tollkniv
SUBSTANTIV
Norrønt tǫlguknífr
Stutt, tjukk kniv til å telgje med; slirekniv