wordify
bokmålsordboka
toleranse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin tolerantia
Med. evne til å tåle
Ha lav, høy toleranse for noe
Overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
Fag. tillatt avvik fra en norm
Skruer med en toleranse på 1/1000 mm
toleransegrense
SUBSTANTIV
Grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
Fag. mål for hvilke biocidmengder som kan tillates i matvarer
I økologi: øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor
nynorskordboka
toleranse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin
I medisin: toleevne
Ha høg, låg toleranse for noko
Det å bere over med meiningane eller åtferda til andre; tolsemd
Vise toleranse i livssynsspørsmål
Tillate avvik frå ei norm
Gjenga har ein toleranse på 1/1000 mm
toleransegrense
SUBSTANTIV
Grense for kor mykje ein toler av noko
Grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
Mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer