wordify
bokmålsordboka
tinn
SUBSTANTIV
Norrønt tin, uvisst opphav
Sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50; kjemisk symbol Sn
Gjenstand av tinn
De ønsker seg tinn
tinnfolie
SUBSTANTIV
Tidligere brukt i stedet for aluminiumsfolie
tinning
SUBSTANTIV
Norrønt þunnvangi m, þunnvengi nøytrum, egentlig ‘den tynne delen av kinnet’
Partiet mellom pannen og øret
Bli grå ved tinningene
tinningbein, tinningben
SUBSTANTIV
Den delen av hjerneskallen som ligger mellom pannen og øret
nynorskordboka
tinn
SUBSTANTIV
Norrønt tin, uvisst opphav
Sølvkvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 50; kjemisk symbol Sn
(pryd)ting av tinn (1)
Få tinn i gåve
tinnfolie
SUBSTANTIV
Jamfør aluminiumfolie
tinning
SUBSTANTIV
Norrønt þunnvangi m, þunnvengi n, eigenleg ‘den tynne delen av kinnet’
Partiet mellom panna og øyret; tynnvange
Bli grå ved tinningane
tinnsoldat
SUBSTANTIV
Liten soldatdokke støypt av tinn (eller bly)
Stram som ein tinnsoldat