wordify
bokmålsordboka
tinktur
SUBSTANTIV
Fra latin av tingere (verb) ‘farge’; jamfør teint
Stoff oppløst i alkohol eller trukket ut av et annet stoff (for eksempel urter) ved hjelp av alkohol
Tynn lakk iblandet bronsepulver
nynorskordboka
tinktur
SUBSTANTIV
Latin tinctura, av tingere ‘farge’; samanheng med teint
Alkoholhaldig stoff drege ut av eit anna stoff, eller alkoholhaldig løysning av ekstraktar
Tynn lakkoppløysning med bronsepulver blanda i