bokmålsordboka
tiltalende
ADJEKTIV
Som faller i smak; lett å like; sympatisk
En tiltalende ung mann
tiltale
VERB
Av tale
Henvende seg til
De tiltalte hverandre med etternavn (henvendte seg til hverandre)
Jur. sette under tiltale, anklage
Være, bli tiltalt for drap
Brukt som substantiv: person som er tiltalt i en rettssak
Den anklagede
Vitne til fordel for den tiltalte
Virke lokkende
Føle seg tiltalt av noe (tiltrukket)
nynorskordboka
tiltalande
ADJEKTIV
Som fell i smak; sympatisk, tekkjeleg
tiltale
VERB
Av tale
Vende seg til, rette ord til
Dei tiltalte kvarandre med etternamn
I jus: setje under tiltale; klage
Vere, bli tiltalt for drap
I perfektum partisipp brukt som substantiv:
Den klaga
Vitne til fordel for (den) tiltalte
Verke lokkande
Kjenne seg tiltalt av noko(n)