bokmålsordboka
tilkomme
VERB
Mest i perfektum partisipp: komme til
Det er tilkommet nye momenter i saken
Være rett, plikt eller oppgave for
Det tilkommer ikke oss å dømme
tilkommende
ADJEKTIV
Min tilkommende svigerfar
Som substantiv: vordende ektefelle
Dette er min tilkommende
nynorskordboka
tilkome, tilkomme
SUBSTANTIV
Norrønt tilkoma; av kome
Det å kome til; framkome (1–2)
tilkome, tilkomme
VERB
Som II kome eller II komme
Bli til del, falle på; ha krav på
Heile arven tilkjem meg
Ha rett til; passe, søme seg for
Det tilkjem ikkje oss å dømme
tilkomen, tilkommen
ADJEKTIV
Som har kome til, i tillegg
Det seinast tilkomne materialet
Framkomen
Eg er nett tilkomen
Ikkje ung lenger; tilårskomen; godt vaksen, mogen