wordify
bokmålsordboka
tilflukt
SUBSTANTIV
Det å flykte, søke eller ty til (noen for å finne vern eller hjelp)
Ni personer har søkt, tatt, funnet (sin) tilflukt i konsulatet
Ta (sin) tilflukt til å prate om været, til brennevin
tilfluktsrom
SUBSTANTIV
Bombesikkert rom i betong(kjeller) eller fjell
tilfluktssted
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tilflukt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, jamfør tysk Zuflucht
Det å flykte, rømme eller ty til (nokon for å finne vern eller hjelp)
Ta tilflukt i det norske konsulatet
Stad som ein kan rømme til og løyne seg, dekkje seg eller få anna vern; livd
tilfluktsrom
SUBSTANTIV
Bombesikkert rom i betong(kjellar) eller fjell
tilfluktsstad
SUBSTANTIV