wordify
bokmålsordboka
tilbeder
SUBSTANTIV
Person som tilber et annet menneske
Holde tilbederne sine på avstand
Soltilbeder
nynorskordboka
tilbe, tilbede
VERB
Etter tysk anbeten; som be eller bede
Vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen; dyrke
Tilbe Faderen i ånd og sanning (Joh 4,23)
Tilbe heilage steinar
Ovundre audmjukt, sverme sterkt for
Tilbe ei kvinne