bokmålsordboka
tik
SUBSTANTIV
Norrønt tík
Hunndyr av hund, rev, ulv og sau
tikamp
SUBSTANTIV
Konkurransegren i friidrett som består av ti forskjellige øvelser, og som blir arrangert over to dager
tikant
SUBSTANTIV
Figur med ti sider, gjenstand med profil som har ti hjørner
tikjemper
SUBSTANTIV
Deltaker i tikamp
nynorskordboka
tik
SUBSTANTIV
Norrønt tík
Hodyr av rev, hund eller sau
tikamp
SUBSTANTIV
Friidrettsgrein som er sett saman av ti ulike øvingar, og der ein tevlar i to dagar
tikjempar
SUBSTANTIV
Deltakar i tikamp
tikk
SUBSTANTIV
Kanskje eigenleg lydord
Lett slag eller støyt
Leike tikk(en)