bokmålsordboka
tiger
SUBSTANTIV
Latin tigris, opphavlig iransk
Stort, tverrstripet asiatisk rovdyr av kattefamilien, Panthera tigris
tigerhai
SUBSTANTIV
Menneskeetende hai av gråhaifamilien, Galeocerdo cuviei
tigersoleie
SUBSTANTIV
Svært giftig soleie med blekgule blomster, Ranunculus sceleratus
tigersprang
SUBSTANTIV
Raskt og langt sprang
I turn: langt sprang der en kommer ned på hendene og hodet, ruller rundt og opp i stående stilling
Gjøre, ta et tigersprang
nynorskordboka
tiger
SUBSTANTIV
Latin tigris, opphavleg iransk
Asiatisk rovdyr(art) i kattefamilien, opptil 4 m lang og gulbrun på let med svarte tverrstriper; Panthera tigris
tigersprang
SUBSTANTIV
Raskt og langt sprang (slik ein tiger kan gjere)
I turn: langt sprang der ein kjem ned på hendene og hovudet, rullar rundt og opp i ståande stilling
Gjere, ta eit tigersprang
tigerstad
SUBSTANTIV
Truleg skapt av Bjørnstjerne Bjørnson
I bunden form eintal: Oslo