wordify
bokmålsordboka
tidtaker, tidtager
SUBSTANTIV
I idrett: person som tar tiden under et løp eller stevne
tidtrøyte
SUBSTANTIV
Av norrønt þreyta, egentlig ‘få til å tryte (III), ta slutt’; -trøyte
Noe som en korter tiden med, underholdning
nynorskordboka
tidt, titt
ADJEKTIV
Av tid
ofte, jamt
Tidt eg minnest
Kome tidt og ofte
tidtakar
SUBSTANTIV
Person som tek tida under eit løp eller stemne
tidtrøyte
SUBSTANTIV
Av trøyte
Noko ein kortar tida med; tidkort, tidsfordriv, underhalding, underhaldning
Ha kryssord til tidtrøyte
tide
VERB
Samanheng med tid og tid
Gjere drektig; refleksivt
Kua ville ikkje tide seg
Tide seg
Bli med foster
Om fisk: gyte