bokmålsordboka
tiara
SUBSTANTIV
Senlatin, fra gresk
Om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
Pavekrone, mitra
tiår
SUBSTANTIV
Tidsrom av ti år, desennium
1870-årene var et spennende tiår i norsk litteratur
nynorskordboka
tiara
SUBSTANTIV
Seinlatin frå gresk
Om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
Pavekrone; mitra
Hovudpryd for (kongelege) kvinner
tiår
SUBSTANTIV
Tidsrom på ti år; decennium