wordify
bokmålsordboka
testament, testamente
SUBSTANTIV
Norrønt testament, fra latin av testari ‘bevitne’
Skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
Skrive testament
Tilgodese noen i testamentet sitt
I overført betydning:
NNs politiske testament
testamentfullbyrder, testamentsfullbyrder
SUBSTANTIV
Etter latin executor testamenti
Person som arvelateren har utnevnt i testamentet til å ordne boet
testamente
SUBSTANTIV
Fra hebraisk; brukt som gjengivelse av gresk diatheke ‘pakt’
Hver av de to hoveddelene av Bibelen
Det gamle og Det nye testamente
nynorskordboka
testament, testamente
SUBSTANTIV
Norrønt testament, frå latin testamentum av testari ‘vitne om’
I jus: vitnefast arvebrev (underskrive av testator)
Skrive (under) testament
Gjensidig testament
Munnleg testament
I overført tyding: (etterlaten) fråsegn, (etterlate) skrift frå ein leiar som døyr eller dreg seg attende
Eit politisk testament
testament, testamente
SUBSTANTIV
Same opphav som testament i testamente ‘pakt’ etter tyding frå gresk
Kvar av dei to delane av Bibelen
Det gamle og Det nye testamentet (Den gamle og Den nye pakta)
Bok som inneheld Det nye testamentet (og Salmane); nytestament
Få testament til konfirmasjonen