bokmålsordboka
terror
SUBSTANTIV
Engelsk, av latin ‘redsel’
Bruk av (trusler om) vold for å oppnå visse mål
Terroren skapte frykt i byen
Politisk terror
Blind terror
terrorbalanse
SUBSTANTIV
Det at stater avskrekkes fra å angripe hverandre på grunn av motpartens gjengjeldelseskraft
terrorbombing
SUBSTANTIV
Luftangrep mot sivile mål
terrorbølge
SUBSTANTIV
Serie av terrorhandlinger
nynorskordboka
terror
SUBSTANTIV
Latin
Bruk av (trugsmål om) vald for å oppnå visse mål
Blind terror
Politisk terror
terrorbalanse
SUBSTANTIV
Form for maktbalanse som byggjer på at supermaktene ikkje vågar å gå til åtak på kvarandre på grunn av den kjernefysiske gjengjeldingskrafta hos motparten
terrorbombing
SUBSTANTIV
Bombeåtak mot sivile mål
terrorbølgje, terrorbylgje, terrorbølge
SUBSTANTIV
Serie, bølgje av terrorhandlingar
Landet vart råka av ei ny terrorbølgje