wordify
bokmålsordboka
terrier
SUBSTANTIV
Engelsk, fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’
Liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling og lignende ut av hullene
nynorskordboka
terrier
SUBSTANTIV
Engelsk, frå fransk (chien) terrier av terre ‘jord’
Liten eller mellomstor hund som før vart brukt til jakt (under jorda) på grevling og rev; rottehund
Skotsk terrier
I overført tyding:
Sint som ein terrier