bokmålsordboka
terrasse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk, av latin terra ‘jord’
(naturlig eller opparbeidet) trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
Avsats framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning; jamfør takterrasse
terrassehus
SUBSTANTIV
Rekkehus eller boligblokk der en del av taket i en leilighet danner en terrasse for boligen over
terrasseleilighet
SUBSTANTIV
terrasseblokk
SUBSTANTIV
Boligblokk der terrassene blir laget enten ved at hver etasje blir gjort noe smalere enn etasjen under, eller ved at baksiden av bygningen følger et stigende terreng
nynorskordboka
terrasse
SUBSTANTIV
Gammal-provençalsk terrassa av latin terra ‘jord’
Avsats, pall, ofte med støttemur framføre og med jord eller annan fyllmasse bak
I geologi: trappetrinnsforma avsats i lendet; hjell
Avsats framfor ein innrykt (øvste) etasje i ei større blokk; jamfør terrassehus
terrasseblokk
SUBSTANTIV
Bustadblokk der terrassane blir laga anten ved at kvar etasje blir gjord noko smalare enn etasjen under, eller ved at baksida av bygningen følgjer eit stigande terreng
terrassehus
SUBSTANTIV
Jamfør terrasseblokk
terrassehusvære
SUBSTANTIV
husvære i terrasseblokk