bokmålsordboka
terra
SUBSTANTIV
Latin
Terra incognita
Ukjent land, område der en ikke føler seg hjemme
terrarium
SUBSTANTIV
Av latin terra ‘jord’, etter mønster av akvarium
Glasskasse der en holder krypdyr i fangenskap
terrakotta
SUBSTANTIV
Fra italiensk ‘brent leire’
Brent, uglasert, rødbrunt leirgods
Gjenstander av terrakotta (1)
terrasso, terrazzo
SUBSTANTIV
Italiensk
Helstøpt belegg for gulv, trapper eller lignende som består av sementmørtel og knust marmor
nynorskordboka
terrakotta
SUBSTANTIV
Italiensk terra cotta ‘brend leire’
Brend, uglasert og raud(gul) leire i kar, figurar eller liknande
Ting av terrakotta (1)
terrakottafigur
SUBSTANTIV
terrarium
SUBSTANTIV
Av latin terra ‘jord’, laga etter mønster av akvarium
Glaskasse der ein har krypdyr i fangenskap
terrasse
SUBSTANTIV
Gammal-provençalsk terrassa av latin terra ‘jord’
Avsats, pall, ofte med støttemur framføre og med jord eller annan fyllmasse bak
I geologi: trappetrinnsforma avsats i lendet; hjell
Avsats framfor ein innrykt (øvste) etasje i ei større blokk; jamfør terrassehus