wordify
bokmålsordboka
tennis
SUBSTANTIV
Engelsk, trolig av gammelfransk tenir ‘holde’
Spill der deltakerne slår en ball fram og tilbake (med racket) på en tennisbane
Spille tennis
tennisalbue
SUBSTANTIV
Særlig blant tennisspillere: smerter i albuleddet på grunn av overanstrengelse
tennisball
SUBSTANTIV
Gummiball trukket med tøy til bruk i tennis
tennisbane
SUBSTANTIV
Jevn, rektangulær bane med gress-, grus-, asfalt- eller annet dekke (delt i to av et nett) til å spille tennis på
nynorskordboka
tennis
SUBSTANTIV
Engelsk, truleg av gammalfransk tenir ‘halde, ta’
Spel der to eller fire deltakarar (i to parti) slår ein ball fram og tilbake med ein racket over eit nett som deler bana i to
Profesjonell tennis
tennisball
SUBSTANTIV
Liten, hol ball til bruk i tennis
tennisbane
SUBSTANTIV
Bane av gras, grus eller kunstdekke til å spele tennis på
tennisracket
SUBSTANTIV