wordify
bokmålsordboka
tenker
SUBSTANTIV
filosof
tenke
VERB
Av tysk denken, samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’
Binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet; jamfør forestilling
Tenke klart, logisk
Tenke farlige tanker
Tenke i bilder
Bare tenke i kroner og øre
Tenke før en taler (overveie)
Sitte og tenke (grunne, gruble)
Som adjektiv i presens partisipp:
Tenke høyt
Snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
Tenke ut
Finne fram til (noe) ved tankevirksomhet
Tenke sitt
Ha en (avvikende) oppfatning
Et tenkende menneske
Opplyst, vidsynt
Rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
Tenke på noe
Tenke igjennom saken
Tenke bakover, tilbake, framover i tiden
Tenke etter
Samle tankene sine, overveie
Forestille seg
La oss tenke oss følgende: …
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Et tenkt tilfelle
Gjør regning med, tror
Jeg tenker vi har dem her snart
Var det ikke det jeg trodde!
Tenkte jeg det ikke!
Brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
Tenk at du er blitt så stor!
Ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
Hva har du tenkt å gjøre?
Tenke på å gå
Som tenkt, så gjort
Hva tenker du på?
Kunne tenkes
Være mulig
Ha omsorg for, tenke på
Ikke tenk på meg
Refleksivt:
De har tenkt seg til Frankrike i sommer
Tenke seg om
Tenke seg til resten
Tenke seg til! (brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon)
Tenke seg
Forestille seg; ha som oppfatning
Kunne tenke seg
Være villig til, ha lyst til
nynorskordboka
tenkar, tenkjar
SUBSTANTIV
Person som tenkjer
Nytenkar
filosof
Ein stor tenkar