wordify
bokmålsordboka
temporal
ADJEKTIV
Som har med tid å gjøre
I språkvitenskap: som har med tempus å gjøre
Som hører til tinningene
nynorskordboka
temporal
ADJEKTIV
Seinlatin temporalis av, latin tempus ‘tid’
Som gjeld tid
I språkvitskap: som gjeld tempus
I anatomi: som høyrer til tinningane
temporalia
SUBSTANTIV
Seinlatin n fleirtal av temporalis i tyding ‘timeleg, verdsleg’
Verdslege inntekter, fordelar som presteskapet har