wordify
bokmålsordboka
telling
SUBSTANTIV
Det å telle
Komme ut av tellinga (glemme hvor langt en var kommet i tellinga)
I boksing: det at dommeren teller til ti før han avgjør om kampen skal fortsette
Ta telling (være passiv mens en lar dommeren telle nesten til ti)
I overført betydning:
Hun dunket hodet i skapdøra og gikk ned for full telling
nynorskordboka
teljing
SUBSTANTIV
Det å telje
Folketeljing
Utteljing
Det å telje til ti før ein dømmer nokon til tapar i ein boksekamp
Ta teljing
òg i overført tyding:
Falle i uvit; deise i bakken; tape stort
Gå ned for full teljing
teljingsliste
SUBSTANTIV
manntalsliste
teljingsnemnd
SUBSTANTIV
Nemnd som administrerer folketeljing