wordify
bokmålsordboka
telemark
SUBSTANTIV
Kortord for telemarkskjøring
telemarking
SUBSTANTIV
Person fra Telemark, tele, teledøl
telemarksfe
SUBSTANTIV
Ferase av rødsidete dyr med lange horn
telemarkskjøring
SUBSTANTIV
Form for slalåmkjøring der svingene utføres som telemarkssvinger, og som drives både i preparerte bakker og i løssnø
nynorskordboka
telemark
SUBSTANTIV
(stuttord for) telemarkskøyring
telemarksstil
SUBSTANTIV
Eldre hoppstil med strak kropp og skituppane noko nedovervende
telemarksski
SUBSTANTIV
Ski som blir brukt til telemarkskøyring
telemarkskøyring
SUBSTANTIV
Form for slalåmkøyring der svingane blir utførde som telemarkssvingar, og som blir driven både i preparerte bakkar og i laussnø