wordify
bokmålsordboka
tavle
SUBSTANTIV
Norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk, fra latin tabula
Flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge, risse inn eller skrive på
Skrive på tavla
Steintavle, vokstavle
Panel, anlegg med (elektriske) installasjoner, ofte med kontroll- og måleinstrumenter
Strømtavle, sikringstavle
Liste, oversikt over noe
Stamtavle, ættetavle, hustavle
nynorskordboka
tavle
SUBSTANTIV
Norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk, frå latin tabula
Flat og tynn helle av stein (særleg skifer) eller plate, skive av papp, tre eller liknande til å hogge, risse inn eller skrive tekst på
Steintavle
Veggtavle
Læraren skriv på tavla
Rektangulær plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar og liknande på
Oppslagstavle
Samling av bod, reglar eller visse opplysningar
Hustavle
Stamtavle
ættetavle
(ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
Vokstavle
Brett, bord, panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
Apparattavle
Brytartavle
Instrumenttavle
tavlecelle, tavleselle
SUBSTANTIV
Celle i vokstavle
tavlegate
SUBSTANTIV
Mellomrom mellom to tavler i ein bikube