wordify
bokmålsordboka
tavl
SUBSTANTIV
Norrønt tafl, av gammelengelsk tæfl
Om eldre forhold:
Brett til å spille med brikker på
brettspill
Spille tavl
tavle
SUBSTANTIV
Norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk, fra latin tabula
Flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge, risse inn eller skrive på
Skrive på tavla
Steintavle, vokstavle
Panel, anlegg med (elektriske) installasjoner, ofte med kontroll- og måleinstrumenter
Strømtavle, sikringstavle
Liste, oversikt over noe
Stamtavle, ættetavle, hustavle
nynorskordboka
tavl
SUBSTANTIV
Norrønt tafl, frå gammalengelsk
Om eldre forhold: brettspel; spelebrett med brikker
tavlbord
SUBSTANTIV
Norrønt taflborð
tavlbrett
tavlbrett
SUBSTANTIV
Brett til brettspel
tavlbrikke
SUBSTANTIV