bokmålsordboka
tarm
SUBSTANTIV
Norrønt þarmr
(deler av) fordøyelseskanalen mellom magen og endetarmsåpningen hos virveldyr eller tilsvarende kroppsdeler hos virvelløse dyr
Være så sulten at tarmene skriker (være svært sulten)
En lang tarm av en fjord (en smal fjord)
tarmbakterie
SUBSTANTIV
Bakterie som normalt lever i tarmen, og som bryter ned stoffer som skilles ut der sammen med slaggstoffer fra maten, kolibakterie
tarmkanal
SUBSTANTIV
Tarm
tarmsaft
SUBSTANTIV
Væske som produseres i små kjertler i tynntarmens slimhinne
nynorskordboka
tarm
SUBSTANTIV
Norrønt þarmr
Del av meltingskanalen som går frå magesekken til endetarmsopninga
Tarmane skrik av svolt
òg i samansetningar som:
Noko langstrekt, smalt og buktete (som kan minne om tarm (1))
tarmbakterie
SUBSTANTIV
Bakterie som normalt lever i tarmen, og som til dels er viktig for matmeltinga
tarmbetennelse, tarmbrune
SUBSTANTIV
Betennelse i slimhinna i tarmen