wordify
bokmålsordboka
tannlege
SUBSTANTIV
Person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tann- og munnsykdommer
tannlegeassistent
SUBSTANTIV
Kontorsøster hos tannlege
nynorskordboka
tannlækjar, tannlege
SUBSTANTIV
Vitskapleg utdanna person som har til yrke å ordne tann- og kjeveskadar og tann- og kjevesjukdomar
tannlækjarassistent, tannlegeassistent
SUBSTANTIV
Assistent, medhjelpar hos tannlækjar
tannlækjartime, tannlegetime
SUBSTANTIV
time hos tannlækjaren