bokmålsordboka
tang
SUBSTANTIV
Norrønt þang
Fellesbetegnelse for de største algene i sjøen
Flerårige, brune alger øverst i fjærebeltet av slekta Fucus
tang
SUBSTANTIV
Norrønt tǫng
Redskap til å holde fast, klippe eller få det en arbeider med til å endre form
Nebbtang, knipetang, krølltang
tanga
SUBSTANTIV
Portugisisk
Liten bikinibukse eller truse med høy skjæring
tangbrosme
SUBSTANTIV
Av tang
Torskefisk med lang kropp og to ryggfinner
nynorskordboka
tang
SUBSTANTIV
Norrønt þang n
Samnemning for brune algar øvst i fjøremålet
Blæretang
Tang og tare
tanga
SUBSTANTIV
Portugisisk
Lita bikinibukse eller truse
tangblære
SUBSTANTIV
tangbrosme
SUBSTANTIV
Nemning på slekter og arter av torskefiskar med lang kropp og to ryggfinnar