bokmålsordboka
tabula
SUBSTANTIV
Latin ‘tavle’
Skrivetavle, i uttrykk som
Tabula gratulatoria
Liste over gratulanter og bidragsytere i et festskrift
Tabula rasa
(egentlig ‘glattskrapt skrivetavle’) noe som er ukjent, ubeskrevet blad; i filosofi: uttrykk for tanken om at sinnet ikke er påvirket av sanseinntrykk før fødselen
tabulasjon
SUBSTANTIV
tabulator
SUBSTANTIV
Av engelsk tabulate ‘stille opp som en tabell’
Innretning på skrivemaskin og elektronisk tekstbehandlingsutstyr for innstilling av marger, innrykk og tabellkolonner i teksten
Maskin som leser hullkort eller hullbånd, og skriver ut data i form av lister eller tabeller
tabulatur
SUBSTANTIV
Italiensk tavolatura, av latin tabula ‘tavle’
Om eldre forhold: toneskrift av bokstaver og tall
nynorskordboka
tabula
SUBSTANTIV
Latin ‘brett’
Skrivetavle
tabula gratulatoria
SUBSTANTIV
Latin
Helsingsliste (i festskrift)
tabula rasa
SUBSTANTIV
Latin ‘glattskrapt skrivetavle’
Noko som er ubrukt; nokon som er utan røynsler; i filosofi: det at sinnet ikkje er påverka av sanseinntrykk (før fødselen)
tabulator
SUBSTANTIV
Frå engelsk; samanheng med tabell
Tast på skrivemaskin som ein bruker for å rykkje vogna eit visst stykke fram (til ein innrykt marg)
Maskin som les holkort eller holband og skriv ut data som lister eller tabellar