wordify
bokmålsordboka
tabu
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’
Forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
Høvdingen var omgitt av tabuer
Noe som omfattes av tabu tabuemne
tabu
ADJEKTIV
forbudt, hellig, ukrenkelig
Denne boka er tabu for enkelte
tabula
SUBSTANTIV
Latin ‘tavle’
Skrivetavle, i uttrykk som
Tabula gratulatoria
Liste over gratulanter og bidragsytere i et festskrift
Tabula rasa
(egentlig ‘glattskrapt skrivetavle’) noe som er ukjent, ubeskrevet blad; i filosofi: uttrykk for tanken om at sinnet ikke er påvirket av sanseinntrykk før fødselen
tabulasjon
SUBSTANTIV
tabulering
nynorskordboka
tabu
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk taboo frå polynesisk ‘heilag, forboden’
Forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
Noko som blir omfatta av tabu noko som det ikkje skal snakkast om
tabu
ADJEKTIV
Forboden, heilag, ukrenkjande
tabuemne
SUBSTANTIV
tabula
SUBSTANTIV
Latin ‘brett’
Skrivetavle