wordify
bokmålsordboka
sølv
SUBSTANTIV
Norrønt silfr, sylfr
Edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47; kjemisk symbol Ag
Fint sølv (ulegert, rent sølv)
Grovt sølv (urent sølv fra gruve)
Gedigent sølv (rent sølv fra gruve)
Sølvet det er seg så edelt et malm (H. Ibsen)
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Ha sølv i skuffer og skap
Rikdom, penger
Ha sølv på kistebunnen
sølvmedalje
Nest beste prestasjon
Nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
Om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Silda blir ofte kalt havets sølv
sølvalder
SUBSTANTIV
Mindre rik eller original periode like etter en gullalder
sølvbromid
SUBSTANTIV
Gulhvitt, lysømfintlig stoff som brukes ved framstilling av fotografiske plater, film og papir
sølvbryllup
SUBSTANTIV
(fest på) 25-års bryllupsdag
nynorskordboka
sølv, sylv
SUBSTANTIV
Norrønt silfr, sylfr
grunnstoff med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
Reint sølv
Gedige sølv (reint sølv frå gruve)
Grovt sølv (ureint sølv frå gruve)
Fint sølv (ulegert, reint sølv)
(pryd)ting av sølv (1)
Eit fløytesett i sølv
Sølvmedalje
Nest beste prestasjon
Greie sølv i NM
Pengar, rikdom
Ha sølv på kistebotnen
sølvalder, sylvalder
SUBSTANTIV
Etter latin
Mindre rik eller original tidbolk etter ein gullalder
sølvasal, sylvasal
SUBSTANTIV
Art med gulgråe filthår på undersida av blada av slekta asal; Sorbus rupicola
sølvbromid, sylvbromid
SUBSTANTIV
Gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og ymse slag papir