Variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn; til forskjell fra allmennspråk
nynorskordboka
særspråk
SUBSTANTIV
Variant av ei målform eller eit målføre som blir talt av (grupper av) personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke
Det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut