wordify
bokmålsordboka
synkron
ADJEKTIV
Gresk av syn- og khrónos ‘tid’
Som virker samtidig, med samme svingetall
synkroni
SUBSTANTIV
(studiet av) ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien; motsatt diakroni
synkronsvømming
SUBSTANTIV
Gren innenfor konkurransesvømming der to eller flere deltakere utfører kollbøtter, piruetter og ballettlignende kroppsbevegelser i takt med musikk
synkronisme
SUBSTANTIV
Samtidighet
nynorskordboka
synkron
ADJEKTIV
Av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-
(som verkar) samtidig; med same svingetalet
synkroni
SUBSTANTIV
(skildring, gransking av) tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie, motsett diakroni
synkronsymjing
SUBSTANTIV
Grein i konkurransesymjing der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikken
synkronisme
SUBSTANTIV
Tidssamsvar