bokmålsordboka
sverte
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som sverd
Skråbord som brukes til avstiving
sverte
SUBSTANTIV
Stoff til å gjøre noe svart med
Ovnssverte, skosverte, trykksverte
sverte
VERB
Gjøre noe svart
Sverte seg i ansiktet
Snakke vondt om, baktale
Sverte ens rykte
Bruke eder
Banne og sverte
nynorskordboka
sverte
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk; same opphav som sverd
Bord, fjøl sett på skrå til å stø noko med
sverte
SUBSTANTIV
Av svart
Emne, stoff, smørsel til å sverte noko med
Omnssverte
Skosverte
Trykksverte
sverte
VERB
Gjere noko svart
Sverte seg i andletet
Vere, syne seg svart, mørk
Når gryta svertar, blir det regn
Snakke vondt om, baksnakke
Sverte omdømmet til nokon
Bruke eidar
Banne og sverte