bokmålsordboka
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Sikkert, rutinert grep, lag
Ha en egen sveis på sakene
Få sveis på noe (få orden på, fart i)
Om mann, gutt: måte å kjemme håret på
Nykjemt sveis
Bakoversveis
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Sveiset skjøt
Røret røk i sveisen
sveiseapparat
SUBSTANTIV
Apparat til å sveise med
sveiseflamme
SUBSTANTIV
Stikkflamme brukt ved autogensveising
nynorskordboka
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Fast, sikkert grep, lag; kraft og sving
Ha ein eigen sveis på sakene
Få sveis på noko (få orden i, fart på)
Om gut, mann: måte å kjemme håret på
Attoversveis
Nykjemd sveis
sveis
SUBSTANTIV
Av sveise
Skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Røyret rauk i sveisen
sveisar
SUBSTANTIV
Person som sveiser metall
Verkstaden søkjer etter sveisarar og platearbeidarar
sveiseflamme
SUBSTANTIV
Stikkflamme brukt ved autogensveising