bokmålsordboka
sund
SUBSTANTIV
Norrønt sund; beslektet med svømme egentlig ‘sted der en kan svømme over’
Trangt, smalt farvann
Det trange sundet mellom øyene
Ro en over sundet
sund
ADJEKTIV
Norrønt sundr
Som er i stykker
Sunde sko, klær
Som adverb:
Slå noe (i) sund
Glasset gikk (i) sund
sundaneser
SUBSTANTIV
Person fra Sundaøyene i Indonesia
sundmann
SUBSTANTIV
Ferjemann som setter over sund
nynorskordboka
sund
SUBSTANTIV
Norrønt sund; samanheng med symje svømme ‘stad der ein sym over’
Trongt farvatn som vidar seg ut i begge endane
Byggje bru over det tronge sundet mellom øyane
Ferjestad i ei elv
sund
ADJEKTIV
Av sund
Som har gått i bitar; brosten; holete; rivna; jamfør sund
Eit sundt glas
Sunde klede, sko
Som adverb:
Gå sund(t)
Slå sund(t)
sund, sunder
ADVERB
Norrønt sundr
I uttrykk
I sund
Om ein heilskap: i stykke, ut frå kvarandre
sundag, søndag
SUBSTANTIV
Norrønt sunnudagr, etter latin dies solis ‘soldag’
Sjuande dagen i veka; jamfør måndag
Sundag er helgedag
Arbeide sundag som måndag