wordify
bokmålsordboka
sum
SUBSTANTIV
Det å summe, summende lyd
Høre summet av stemmer
sum
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, lavtysk, fra latin; egentlig femininum av summus
Resultat som en får ved addisjon
Summen av 4 og 2 er 6
Summen av all erfaring (all erfaring til sammen)
Disse faktorene vil i sum utgjøre (samlet)
Det han sa, var i en sum at… (sammenfattet)
beløp
Arbeidet kostet svære summer
Arve en pen sum
sumerer
SUBSTANTIV
Person som hører til et oldtidsfolk i Mesopotamia
summetone
SUBSTANTIV
Av summe
I telefon: signal for klar linje
Vente på, få summetonen
nynorskordboka
sum
SUBSTANTIV
Det å summe
Høyre summet av røyster
sum
SUBSTANTIV
Det å symje; svøm
Leggje på sum
Byrje å symje
sum
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, tysk, frå latin eigenleg f av summus adjektiv ‘høgast’
Resultat som ein får når ein legg saman tal
Summen av 2 pluss 4 er 6
Summen av all røynsle (all røynsle til saman)
I samla sum (til saman, samanlagd)
Mengd med pengar, talfeste verdiar
Arbeidet kosta svære summar
Arve ein pen sum
sommarbeite, sommarsbeite, sumarbeite, sumarsbeite
SUBSTANTIV
beite om sommaren