wordify
bokmålsordboka
substitutt
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som substitutt
stedfortreder
substitutt
SUBSTANTIV
Det som settes i stedet for noe annet, erstatning
nynorskordboka
substitutt
SUBSTANTIV
Frå latin; perfektum partisipp av substituere
avløysar, innbytar; varakvinne, varamann
Det som blir sett i staden for noko anna; erstatning