wordify
bokmålsordboka
støpe, støype
VERB
Norrønt steypa, kausativ til stupe
La flytende masse størkne i en form
Støpe knapper, kuler, lys
Støpe vegger, kjellergolv (av betong)
I overført betydning:
Dressen sitter som støpt
Stoffet må støpes om i en dramatisk form
Ensrette
Støpe alle i samme form
Sette inn på riktig plass
Materialet er støpt inn (satt på plass, for eksempel i et arkiv)
støpegods, støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som egner seg til støping
Gjenstand som framstilles ved støping
støpejern, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som egner seg til støping; til forskjell fra smijern og stål
støper, støyper
SUBSTANTIV
Person som har støping til yrke; jamfør kannestøper og kannestøyper
Jernstøper
nynorskordboka
støype
VERB
Norrønt steypa; kausativ til stupe
La flytande masse storkne i ei form
Støype knappar, kuler, lys
Støype ein mur, eit golv (i betong)
I overført tyding:
Passar svært godt
Dressen sit som støypt
Stoffet må støypast om i ei dramatisk form
Setje inn på rett plass
Støype det nye tilfanget inn i samlinga
støypeform
SUBSTANTIV
Form til å støype i
støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som eignar seg til støyping
Ting, særleg metallvare, som er laga med støyping
støypejarn, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som eignar seg til støyping, til skilnad frå smijarn og smijern