bokmålsordboka
støp, støyp
SUBSTANTIV
Det å støpe
Noe som er støpt
Armert støp
støpegods, støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som egner seg til støping
Gjenstand som framstilles ved støping
støpejern, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som egner seg til støping; til forskjell fra smijern og stål
støper, støyper
SUBSTANTIV
Person som har støping til yrke; jamfør kannestøper og kannestøyper
Jernstøper
nynorskordboka
støyp
SUBSTANTIV
Det å støype
Noko som er støypt
Armert støyp
støypar
SUBSTANTIV
Person som har støyping til yrke
Jernstøypar
Kannestøypar
støypeform
SUBSTANTIV
Form til å støype i
støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som eignar seg til støyping
Ting, særleg metallvare, som er laga med støyping