wordify
bokmålsordboka
støper, støyper
SUBSTANTIV
Person som har støping til yrke; jamfør kannestøper og kannestøyper
Jernstøper
støperi, støyperi
SUBSTANTIV
Fabrikk, verksted der det lages støpegods
Jernstøperi
støp, støyp
SUBSTANTIV
Det å støpe
Noe som er støpt
Armert støp
støpe, støype
VERB
Norrønt steypa, kausativ til stupe
La flytende masse størkne i en form
Støpe knapper, kuler, lys
Støpe vegger, kjellergolv (av betong)
I overført betydning:
Dressen sitter som støpt
Stoffet må støpes om i en dramatisk form
Ensrette
Støpe alle i samme form
Sette inn på riktig plass
Materialet er støpt inn (satt på plass, for eksempel i et arkiv)
nynorskordboka
støypar
SUBSTANTIV
Person som har støyping til yrke
Jernstøypar
Kannestøypar
støyp
SUBSTANTIV
Det å støype
Noko som er støypt
Armert støyp