wordify
bokmålsordboka
støpe, støype
VERB
Norrønt steypa, kausativ til stupe
La flytende masse størkne i en form
Støpe knapper, kuler, lys
Støpe vegger, kjellergolv (av betong)
I overført betydning:
Dressen sitter som støpt
Stoffet må støpes om i en dramatisk form
Ensrette
Støpe alle i samme form
Sette inn på riktig plass
Materialet er støpt inn (satt på plass, for eksempel i et arkiv)
støpegods, støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som egner seg til støping
Gjenstand som framstilles ved støping
støpejern, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som egner seg til støping; til forskjell fra smijern og stål
støper, støyper
SUBSTANTIV
Person som har støping til yrke; jamfør kannestøper og kannestøyper
Jernstøper
nynorskordboka
støypar
SUBSTANTIV
Person som har støyping til yrke
Jernstøypar
Kannestøypar
støype
VERB
Norrønt steypa; kausativ til stupe
La flytande masse storkne i ei form
Støype knappar, kuler, lys
Støype ein mur, eit golv (i betong)
I overført tyding:
Passar svært godt
Dressen sit som støypt
Stoffet må støypast om i ei dramatisk form
Setje inn på rett plass
Støype det nye tilfanget inn i samlinga