wordify
bokmålsordboka
støp, støyp
SUBSTANTIV
Det å støpe
Noe som er støpt
Armert støp
støpegods, støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som egner seg til støping
Gjenstand som framstilles ved støping
støpejern, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som egner seg til støping; til forskjell fra smijern og stål
støper, støyper
SUBSTANTIV
Person som har støping til yrke; jamfør kannestøper og kannestøyper
Jernstøper
nynorskordboka
støpsel
SUBSTANTIV
Tysk
Kontaktplugg til å setje i ein stikk-kontakt
støpsle
VERB
Kople til med støpsel
Kabelen er støpsla