bokmålsordboka
stupa
SUBSTANTIV
Fra sanskrit
Buddhistisk kuppelformet kultbygning
stup
SUBSTANTIV
Av stupe
Det å stupe, øvelse i svømmesport
Svalestup
Kunststup, sviktstup
Bli norgesmester i stup
Bratt fjellvegg
Et stup på 200 m
Gå utfor et stup
nynorskordboka
stupa
SUBSTANTIV
Frå sanskrit
Buddhistisk kultbygning i kuppelform; jamfør pagode
stupar
SUBSTANTIV
Person som driv (og tevlar i) stuping
stupande
ADVERB
Presens partisipp av stupe
Stupande bratt
Stupande mørkt (belgmørkt)
Vere stupande trøytt (dødstrøytt)
stup
SUBSTANTIV
Det å stupe; øving i symjesport
Kunststup
Sviktstup
Svalestup
Bli noregsmeister i stup
Bratt fjellvegg; kant av eit stort djup
Stå på kanten av stupet