bokmålsordboka
stunt
SUBSTANTIV
Engelsk ‘akrobatkunst’
Farlig scene i film; vågestykke
Oppsiktsvekkende påfunn
Et show med mange stunt og sterke effekter
stuntmann
SUBSTANTIV
Mann som er stedfortreder for en filmskuespiller i farlige scener; person som opptrer med farlige vågestykker
stuntreporter
SUBSTANTIV
Radio- eller tv-reporter som finner på overraskende og morsomme ting
stunte
VERB
Utføre stunt
nynorskordboka
stunt
SUBSTANTIV
Engelsk ‘akrobatkunst’
Farleg scene i film; vågestykke
Oppsiktsvekkjande påfunn
Tiltaket var eit stunt for å trekkje folk
stuntmann
SUBSTANTIV
Mann som tek over for ein filmskodespelar i farlege scener
stuntreporter
SUBSTANTIV
Radio- eller tv-reporter som finn på overraskande (og morosame) ting
stunte
VERB
Gjere eit stunt