wordify
bokmålsordboka
stuer
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å stue, laste gods
stuert
SUBSTANTIV
Fra engelsk; samme opprinnelse som steward
Skipsoffiser som står for matlaging og proviantering og har tilsyn med messer og lugarer
stueren, stuerein
ADJEKTIV
Om hund, katt og lignende: renslig
I overført betydning:
Partiet blir regnet som stuerent av stadig flere velgere (blir akseptert av)
nynorskordboka
stuert
SUBSTANTIV
Frå engelsk; same opphav som steward
Skipsoffiser som står for matlaging og proviantering og har tilsyn med messer og lugarar
stoverein, stuerein
ADJEKTIV
Om hund, katt og liknande: reinsleg
Selje stovereine kattungar
I overført tyding: (om person, ting, synspunkt) godteken; god nok
Hardingfela var ikkje alltid rekna som stoverein
stove, stue
SUBSTANTIV
Norrønt stofa (stoga, stufa)
Lite hus (med eitt rom)
Husmannsstove
årestove
Dei budde i ei lita stove
Hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
Fjellstove
Vaktstove
Bustadhus (på ein gard)
Byggje seg både stove og fjøs
Opphaldsrom i eit bustadhus
Bestestove
Daglegstove
Peisestove
(stort) opphaldsrom, lokale
Arbeidsstove
Rådsstove
Sjukestove
Skulestove
Tingstove
Varmestove