bokmålsordboka
studie
SUBSTANTIV
Fra tysk og, fransk; samme opprinnelse som studium
Utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
Mindre avhandling
En studie i nyere norsk litteratur
Filmen er en studie i vold (volden er skildret svært detaljert og grundig)
En studie over lånord i norsk
studiebegrensning
SUBSTANTIV
Av studium
Begrensning av tallet på studenter ved høgskole eller universitet
studiekamerat
SUBSTANTIV
Person som en studerer eller har studert sammen med
studieleder
SUBSTANTIV
Person som leder studiearbeidet i en organisasjon, et lag og lignende
nynorskordboka
studie
SUBSTANTIV
Frå tysk og fransk; same opphav som studium
Førearbeid, utkast til (ein del av) eit kunstverk
(stutt) vitskapleg gransking eller avhandling
Lage ein studie over nye lånord i norsk
Filmen er ein studie i råskap (råskapen er skildra svært nøye i filmen)
studiearbeid
SUBSTANTIV
Av studium
Arbeid i ein studiering
studiegruppe
SUBSTANTIV
studiekamerat
SUBSTANTIV
Person som ein studerer eller har studert saman med