wordify
bokmålsordboka
student
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin; se studere
Person som har tatt examen artium
Han er student fra 1963
Person som studerer ved universitet eller høgskole
Juridiske, teologiske studenter
Studentene ved de pedagogiske høgskolene
studentby
SUBSTANTIV
Område med boliger for studenter
Studentbyen på Sogn i Oslo
studenteksamen
SUBSTANTIV
Tidligere: examen artium og eksamen fra økonomisk gymnas
studentfabrikk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: skole, kurs som forbereder elever til å ta examen artium på kortere tid enn vanlig
Heltbergs studentfabrikk
nynorskordboka
student
SUBSTANTIV
Sjå studere
Person som har teke examen artium
Ho er student frå 1965
Person som studerer ved universitet eller høgskule
Utanlandsstudent
Veterinærstudent
Studentane ved distriktshøgskulane
studentby
SUBSTANTIV
Område med husvære for studentar
Studentbyen på Kringsjå
studenteksamen
SUBSTANTIV
Examen artium; eksamen som kvalifiserer til å studere på universitet og høgskular
studentfabrikk
SUBSTANTIV
Særleg på 1800-talet: skule, kurs som set elevane i stand til å ta examen artium på kortare tid enn vanleg