bokmålsordboka
struktur
SUBSTANTIV
Fra latin av struere ‘bygge, ordne’
Måte som noe er satt sammen, bygd opp på (av ulike smådeler), oppbygning, sammensetning
En bergart med krystallinsk struktur
Et atoms struktur
Atomstruktur
Samfunnets struktur
Samfunnsstruktur
Et språks struktur
Språkstruktur
Geologisk lag
Ny struktur i Nordsjøen som inneholder både olje og gass
strukturalisme
SUBSTANTIV
Lære, teori som bygger på at noe oppfattes som en struktur
strukturalist
SUBSTANTIV
Tilhenger av strukturalisme
strukturanalyse
SUBSTANTIV
Det å anlysere hvordan noe er bygd opp
Strukturanalyse av molekyler
En strukturanalyse av samfunnsforholdene
nynorskordboka
struktur
SUBSTANTIV
Frå latin av struere ‘byggje, ordne’
Måte som noko er sett saman, bygd opp på (av ulike smådelar); bygnad
Djupstruktur
Overflatestruktur
Samfunnsstruktur
Ei bergart med krystallinsk struktur
Strukturen i eit atom
Geologisk lag
Finne ein ny struktur i Nordsjøen med både gass og olje
strukturalisme
SUBSTANTIV
Lære, teori som byggjer på at noko blir oppfatta som ein struktur
strukturalist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av strukturalisme
strukturanalyse
SUBSTANTIV
Det å analysere korleis noko er bygd opp
Strukturanalyse av molekyl